Regissør Adam Robitel Escape Room er en psykologisk thriller som kapitaliserer på underholdningstrenden, men i motsetning til så mange filmer basert på slike emner, gimmicks eller spill, finner den en måte å oppnå premissene for en viss dybde.
Seks forskjellige karakterer er fanget i en labyrint av dødelige rømningsrom, og når de prøver å overleve nye grusomheter med hvert puslespill de løser, oppdager de samtidig at de har blitt håndplukket til å være en del av deres dømte team fordi de deler noe til felles. Det som sannsynligvis leser som et forutsigbart premiss, finner likevel en måte å overraske og skremme på tilfredsstillende måter. Dette kan ha vært en Emoji-film situasjon, men heldigvis Escape Room er trendy og bra på samme tid.
RELATERT: Escape Room kunne (og burde) bli Next Saw-serien
Medvirkende har Deborah Ann Woll ( Våghals ) og Jay Ellis ( Utrygg ) i prinsippet roller, samt Tyler Labine ( Voltron ), Logan Miller ( De vandrende døde ), Taylor Russell ( Tapt i verdensrommet ) og Nik Dodani ( Murphy Brown ). Hver karakter mottar en kryptisk invitasjon i form av en puslespillboks som tilsynelatende er sendt til dem av forskjellige venner og bekjente. Alle seks samles på et rømningsrom til sin bestemte tid, og til slutt skjønner dette er ikke noe spill . Mens hvert medlem av ensemblet pliktoppfyllende får et øyeblikk å skinne, som et overbelastet plan, gjør rollebesetningen det vanskelig for filmen å komme av bakken. Dessuten betaler manusen mye leppetjenester til ideen om at ingen som er i en skrekkfilm noen gang har sett en skrekkfilm før, så det tar et øyeblikk før noen innser at de er i fare. Mellom å finne en måte å utarbeide hver karakter på og la gruppen kanskje være for lang til å få tak i situasjonen, er den første tredjedelen av filmen kjedelig.
Imidlertid en gang Escape Room finner sporet, det skinner på en rekke nivåer, ikke minst er spenningen ved å se folk kjempe mot marerittversjoner av en tradisjonelt morsom aktivitet. Hvis du har deltatt i et rømningsrom, er sjansen stor for at du hadde en flyktig tanke at det var på et eller annet nivå dumt / risikabelt å låse deg inne i et rom og gi en helt fremmed nøkkel. Filmen bytter på den frykten og blåser den ut under flere forskjellige omstendigheter. Det gir historien en dement funhouse-følelse som får deg til både å frykte og forutse gruene som kommer når laget kjemper seg mot mål. Også filmen føler seg bevisst sin egen tull og skyter seg aldri i foten ved å ta ting for alvor for lenge.
Og mens ensemblet først føles ondskapsfullt, kommer medlemmene sammen når filmen utvikler seg, både bokstavelig talt når de trenger å samarbeide for å løse rommene og holde seg i live, og billedlig når kjemi oppstår og emosjonelle forhold utvikler seg. Faren med en thriller med en stor rollebesetning av karakterer som ikke kjenner hverandre øverst i historien, er at det forholdet som dannes, til slutt vil være grunt eller tvunget når utviklingen deres blir ofret på handlingens alter. Escape Room har sine øyeblikk av uopptjent sentimentalitet, for å være sikker, men for det meste skaper skuespillerne følelsesmessig ærlige forhold som ender med å skape en fornytelse som handler om mer enn å komme seg ut av situasjonen i live.
Men det som er mest tilfredsstillende med hensyn til skuespillerne, er lavmælt mangfolds casting på jobb i filmen. Deborah Ann Woll spiller en veteran som lider av PTSD etter å ha overlevd en IED-eksplosjon; Jay Ellis er en grusom finansmann; og Taylor Russell skildrer en genial nerd som føles som collegeversjonen av Missy fra Netflix Stor munn, og blir til slutt en usannsynlig frelser. Det er vanskelig å forestille seg at denne filmen er laget for et tiår siden uten at en hvit fyr spiller en eller alle disse rollene, og det er forfriskende å se at Escape Room tok et av de villedende enkle og svært nødvendige skritt mot et mer representativt medium.
RELATERT: Escape Room Stars avslører hvordan det skiller seg fra andre skrekkfilmer
Når filmen nærmer seg slutten, løses mysteriet om hvem som står bak prøvingen med en vri som føles litt av en Gud fra maskinen (hovedsakelig på grunn av at avsløringen ble levert pent via rask monolog), men fungerer ganske pent som en oppfølgeroppsett. Og til slutt er Escape Room morsomt og selvbevisst nok til slutt at vi blir sjarmert over å gå dit det tar oss. Etter å ha navigert i en trendbasert film og et komplisert ensemble, har det fått nok tillit til å holde landingen. I tillegg snakker løsningen på mysteriet skarpt, om litt åpenbart, til 1 prosent mot 99 prosent økonomiske frustrasjoner som har vært en stor del av amerikansk kultur siden 2008, noe som gjør det betimelig i tillegg til å være underholdende.
Om Escape Room vil greie å strekke ut gimmicken til oppfølgere gjenstår å se, det samme gjør spørsmålet om den får muligheten til det. Men som en frittstående thriller får den jobben gjort og vil gi deg lyst på mer.
Regissert av Adam Robitel, Escape Room-stjernene Taylor Russell, Logan Miller, Deborah Ann Woll, Tyler Labine, Jay Ellis og Nik Dodani. Den er på kino nå.
