Denne måneden markeres det 20-årsjubileet for 'Dragon Ball Z' -debuten på U. S. tv, og i år er det 20-årsjubileum for den siste episoden som ble sendt i Japan, kort tid etter at skaperen Akira Toriyama tok slutten på mangaen. Mens 'Dragon Ball Z' fortsetter å leve videre i streaming-episoder, omstarter og manga, gjenspeiler historien til franchisens engelske oversettelser endringene i amerikansk smak når anime og manga flyttet fra en nisjebesettelse til et bredere publikum - og amerikanske produsenter sluttet å prøve å endre anime til noe annet.
La oss starte med en rask oppdatering på forskjellen mellom 'Dragon Ball' og 'Dragon Ball Z.' Hele mangaen ble kjent i Japan ganske enkelt som 'Dragon Ball', men produsentene av anime endret tittelen etter tilpasningen av det 16. bindet, fordi tonen hadde endret seg: Den hadde gått fra en slapstick-actionkomedie med en umoden utseende tenåring, Goku, til en litt mer seriøs historie med en voksen Goku og sønnen Gohan i hovedrollen. Toriyama la til 'Z' fordi han var lei av serien og håpet å avslutte den snart. Slik fungerer ikke mangaindustrien.
På den tiden var 'Dragon Ball' blant de mest populære seriene i Japan, og det bidro til å drive sirkulasjonen av magasinet 'Shonen Jump' til det sunne 6 millioner sortimentet, så Toriyama soldat på, med sine redaktører og hans lesere, fram til 1995. Da endte han endelig serien. Anime, basert på manga, ble avsluttet året etter.
black label øl sør-afrika
Da mangaen kom til USA var folk mer kjent med 'Dragon Ball Z' anime, så lisensgiveren Viz Media behandlet det nesten som to forskjellige serier: Selskapet ga ut de første 16 bindene (pluss noen få kapitler i bind 17) som 'Dragon Ball' og resten som 'Dragon Ball Z.' I senere utgaver vendte Viz tilbake til 'Dragon Ball' for hele serien med 42 volumer.
Mens Toriyama slet, på 1980- og 1990-tallet, ble anime stadig mer populært i Nord-Amerika. En av de tidligste animeene, 'Speed Racer', kom til amerikansk TV i 1967, men den ble ikke promotert som en japansk tegneserie. Tvert imot, showet ble kalt, historien omskrevet og karakterene omdøpt, slik at ingen spor av dens japanske opprinnelse gjensto.
Syndikatorer begynte å vende seg mer og mer til japansk animasjon i årene som fulgte, men det tok litt tid før kildematerialet fikk respekt. 'Robotech', som ble lansert i 1985 på amerikansk TV, ble moset sammen fra tre forskjellige serier, og det ble ikke oversatt i det hele tatt. Produsent Harmony Gold skrev om manuset for å matche karakterenes munnbevegelser.
Harmony Gold var også den første lisensgiveren som brakte 'Dragon Ball' til engelsktalende publikum, selv om nesten alle spor av det nå er borte. Ifølge en artikkel fra 2000 i Viz 'Animerica' magasin, har Harmony Gold kalt minst fem episoder av 'Dragon Ball' en gang på 1980-tallet. Dubs, som ble sendt i noen testmarkeder, endret navnene på tegnene: Goku ble 'Zero,' Bulma var 'Lena', og Karin ble forvandlet til 'Whiskers the Wonder Cat'. Svaret var 'glansløst', og Harmony Gold droppet det og gikk videre, og etterlot bare rykter om en 'tapt dub' og en enkelt 'Dragon Ball' -film laget ved å sveise to andre filmer sammen. (Noen lydutdrag fra filmen kan høres på dette Dragon Ball Z-fansiden .)
ballast ipa sculpin
Tiden gikk, og det amerikanske anime- og mangafandomet vokste sakte. 'For all suksessen til Japan som eksportør av biler og videokameraer, selges ikke musikk, filmer, TV-serier og bøker, med noen få unntak, i utlandet,' New York Times-forfatter Andrew Pollock sa til i 1995 - selv om han bemerket at med suksessen til 'Mighty Morphin Power Rangers' på TV og nylige flimmer av interesse for arbeidet til den talentfulle, men da lite kjente filmskaperen Hayao Miyazaki, begynner japansk animasjon å feie gjennom hele verden og bli den landets første store popkultureksport. ' Faktisk hadde et nytt TV-show akkurat startet den uken - noe som heter 'Sailor Moon.'
Likevel begynte den amerikanske anime-scenen bare å dukke opp i 1996. 'Det var fortsatt veldig nisje,' sa mangaredaktør og lærd Jason Thompson, som redigerte en del av 'Dragon Ball' -mangaen. 'Det var nesten ingenting på TV eller i videobutikker.' High school og college anime klubber samlet seg for å se videoer, noen av dem helt oversatt, noen med amatørtekst (fansubs). Fans med bedre hæl kan være i stand til å se rå eller tekstet anime på premium kabelkanaler som Nippon Golden Network, som sendte 'Dragonball' og 'Dragon Ball Z' på begynnelsen av 90-tallet.
columbus bryggeriselskap bodhi
Goku kom først inn i mainstream i 1995, da den amerikanske lisensgiveren Funimation tilbød en kalt og redigert versjon for førstegangssyndikering. De avlyste det etter 13 episoder på grunn av lave karakterer.
Funimation hadde imidlertid også lisensiert 'Dragon Ball Z', og den første episoden ble sendt på amerikansk TV 13. september 1996, igjen i første gangs syndikering. I likhet med 'Dragon Ball' ble den sterkt redigert: Funimation kuttet 'Dragon Ball Z' fra 67 originale episoder til 53 for amerikansk forbruk. Dette showet klarte seg imidlertid bedre, og det gikk i to sesonger før det ble avlyst av forskjellige årsaker, inkludert manglende interesse fra syndikatorer.
'Jeg er ikke overrasket over at' Dragon Ball 'ikke gjorde det bra,' sa Thompson. 'Det er vanskelig å selge, fordi det kombinerer et veldig' kiddie 'utseende og følsomhet med den skumle voksenhumoren til Kame-Sen'nin osv., som måtte sensureres i de amerikanske utgavene, og etterlot noen rare hull i historien. På den annen side er 'Dragon Ball Z' i utgangspunktet en ungdoms superhelthistorie med kampsport og science fiction, som alle var ting som allerede er populære i USA, bare ikke kombinert sammen på den måten før. Også, 'Dragon Ball Z', som 'Sailor Moon' (og 'Robotech' for den saks skyld), hadde et fortløpende historieformat, noe som var ganske uvanlig i barne- / YA-TV i USA den gang. Det gjør deg mer investert i historien når det er en kontinuerlig plot med cliffhangers og buildup, i motsetning til de fleste vestlige TV-show på den tiden hvor hver 30-minutters episode måtte skrives for å stå alene. '
Viz begynte å publisere 'Dragon Ball' og 'Dragon Ball Z' manga i 1998, først som individuelle kapitler, og deretter, i 2000, som samlet utgaver. Samme år begynte Cartoon Network å vise repriser av 'Dragon Ball Z' anime som en del av sin Toonami-blokk, hvor serien ble bedre mottatt. Funimation gjenopptok produksjonen på nye episoder, denne gangen med en ny rollebesetning og mindre sensur, og den nye versjonen ble sendt fra 1999 til 2003 på Toonami, med repriser som fortsetter til 2008. For tiden kan både 'Dragon Ball' og 'Dragon Ball Z' bli sett på som streaming anime på nettstedet Funimation og på Hulu.
Thompson føler at 'Dragon Ball Z' brøt ny bakke ved å bringe et yngre publikum til anime og manga. 'På begynnelsen av 90-tallet hadde anime og manga denne typen' voksen mannlig 'følelse, fortalte han oss. 'De mest kjente titlene var hard science fiction som' Ghost in the Shell 'og' Akira ', eller verre,' Urotsukidoji'-stil X-klassifiserte ting. Så kom 'Sailor Moon' og 'Dragon Ball Z' og introduserte tropene til anime og manga - karakterdesignene, hurtiglinjene, cliffhanger-historiene - for et ungt publikum som var mye større enn animes gamle nisje. Da 'Pokémon' animasjonsserien kom noen år senere, var det ingen vei tilbake. '
Og det er mer. 'I' Dragon Ball Z 'tilfelle, presset det grensene for vold som du kunne vise i en 'barneserie', og det presenterte denne veldig viscerale, veldig originale superhelten power fantasy, 'sa Thompson. 'For det første er det shonen manga-vekt på fysisk trening og selvforbedring - Goku må arbeid for det! - som du nesten aldri fikk i vestlige superhelt tegneserier, hvor om noe, helten vanligvis vinner på grunn av kløkt heller enn ren tapperhet og innsats. For det andre er det hele 'beseirede fiender blir gode gutter' ting, som også var nytt. For det tredje er karakterdesignene muskuløse, men de er veldig tegneseriefulle og vennlige og unge, et skikkelig avbrekk fra det 'meislede realismen' macho-man-utseendet til, si, 'Superman' eller 'Fist of the North Star.' For det fjerde viste ingen vestlig superhelttegneserier jeg kan tenke på noen gang tegn som bare pekte på ting, eller vinket med hendene på ting og fikk dem til å sprenge. Det er en supertiltalende fantasimåte for barn å utføre sin aggresjon, og til tross for all dødsfallet i showet likte foreldrene sannsynligvis det mer enn å la dem løpe rundt og skyte late våpen osv. '
'I utgangspunktet,' fortsatte han, 'introduserte' Dragon Ball Z 'shonen manga-følsomhet for USA, slik' Sailor Moon 'introduserte shojo-manga. Selv om de åpenbart ikke overhalde superhelter i popularitet, spilte de begge store deler i å skape en generasjon yngre tegneserie- / mangafans og fjerne 'tegneseriene er for seriøse, edgy voksne' ting som hadde utviklet seg på midten av 1990-tallet. For selv om en 'Dragon Ball Z' -fan insisterer på hvor seriøs og edgy og dramatisk 'Dragon Ball Z' er (og det er dramatisk!), du ser på karaktertegnene, og du kan ikke unngå å smile. '
d & d tips for nybegynnere
