Anime dubs blir vanligvis kritisert hvis de er utro. Hvis du endrer en linje, vil du vanligvis få fans av originalversjonen til å rope på deg - selv om linjen er nøyaktig oversatt. Frøken Kobayashis Dragon Maid og Zombieland Saga begge møtte kontrovers for et par år siden for enten å lokalisere noen linjer eller nøyaktig å oversette materiale, og dermed gjøre det annerledes enn hvordan fans av den forrige versjonen husket at det var. Det ser ut til at det ikke er noen riktig måte å lokaliser anime skript.
Bortsett fra i et veldig minneverdig tilfelle tilbake i 2000, da ett studio kastet ut hele manuset til en anime og omskrev det til en av tidenes største gag dubs. Før Yu-Gi-Oh! Den forkortede serien eller Dragon Ball Z forkortet populariserte gag dubs av elskede anime, en ikke så elsket anime fikk sin egen parodi dub, bare for i prosessen å bli noe som til slutt har blitt elsket. Med tanke på selvhenvisningen og offensivitetsnivået i sin humor, vil du bli tilgitt for å forveksle det med fansenes arbeid, som den andre nevnte serien er. Men, sjokkerende, dette Spøkelseshistorier dub er en offisiell utgivelse . Hvordan i all verden blir noe slikt laget?
DEN OPPRINNELIGE GHOSTHISTORIEN ANIME
Spøkelseshistorier , også kjent som Gakkou no Kaidan, er en tilpasning av bøkene med samme navn, skrevet av Tōru Tsunemitsu. Hensikten var å produsere en serie rettet mot yngre barn som introduserte dem for klassisk japansk folklore på en ny måte. Husk at på dette tidspunktet i Japan var skrekk en større avtale enn noensinne. Ringen , Ju-On og Audition kom på skjermen, så barna ville ha hørt om disse populære, skumle filmene for voksne de bare ikke kunne se. I teorien, Spøkelseshistorier kan høres ut som en lett hit å kapitalisere på dette.
Dessverre var dette ikke tilfelle. Ingen så på Spøkelseshistorier og showet ble en økonomisk fiasko. Studioet Animax, som på dette tidspunktet ønsket å sette innhold på sin nordamerikanske TV-stasjon, samt produsere innhold som kunne gjøre denne duden til gull, forsøkte å koble anime selv, skape et trofast manus og dub som til slutt ble kastet ut. Animax vendte seg da til dub studio ADV Films.
stein deilig ipa mamma
THE GHOST STORIES DUBBING STUDIO
ADV er et kjent navn blant eldre anime-fans, etter å ha produsert vellykkede dubbs for Neon Genesis Evangelion , Excel Saga og Azumanga Daioh . Selv på den tiden hadde ADV imidlertid tiltrukket kontrovers for å endre elementer i dub for å gjøre det mer akseptabelt for et engelsktalende publikum. Et godt eksempel på dette ville være hvordan, i Evangelion , Tiffany Grants skildring av Asuka erstattet mange linjer med tysk. Dette førte til mye kontrovers blant fans, hvorav noen følte at illojalitet mot det originale manuset skadet det samlede produktet, mens andre hevdet at det faktisk la til og beriket Asukas karakter.
Uansett, som et av de da største navnene i anime, var ADV Films et naturlig valg å dubbe Spøkelseshistorier . Det ble imidlertid gitt en spesielt interessant - og muligens unik - avtale. Animax ville la ADV gjøre nesten hva de ville, så lenge det sørget for at dette showet var en hit. De eneste tre forholdene var: ikke endre tegnnavn (inkludert spøkelser); ikke endre måten spøkelsene blir drept på (en referanse til japansk folklore), og til slutt, ikke endre kjernebetydningen i hver episode.
Utover det hadde ADV fri regjeringstid til å gjøre hva de ville. Og det tok en kilometer fra den tommelen.
dos equis alkoholinnhold
THE GHOST STORIES SCRIPT
ADR-skriptet for Spøkelseshistorier er skrevet av sin ADR-direktør, Steven Foster, oversetteren, Lucan Duran, og alle dub-skuespillerne som er med i rollen (som inkluderte Greg Ayres, Monica Rial, Chris Patton, blant mange andre). Skuespillerne la til sine egne forslag til hva karakterene deres ville si eller hvilke løpende knebler som ble resitert gjennom hele serien. Skriveprosessen ble avgjort med følgende taktikk: den som møtte opp til innspillingsstudioet først for en gitt episode, ville gjøre opp ting, og alle som kom inn senere måtte bygge på tonen og vitsene som ble etablert i utgangspunktet. Ja virkelig -- det er hvordan denne offisielle dubben ble skrevet.
I tillegg fant skuespillerne mange løsninger på til og med de tre reglene de fikk. Greg Ayres, på et konferansespørsmål og svar , sa, med hensyn til Animax vilkår: 'Vi kunne ikke endre hvordan vedkommende ble drept, så hvis den ble drept ved å gni to pinner sammen og synge en frase, så måtte vi drepe den. Når det er sagt, kan vi endre den magiske frasen. '
Selv om de ikke kunne endre kjernen i hver episode, kunne de muligens gjøre en uhyggelig og upassende vits mulig. Og slik ble et barns anime raskt til et R-Rated, raunchy kjærlighetsbrev til dårlig smak. De godmodige barna fra den opprinnelige historien ble erstattet av en vulgær, banne tenåring; et barn med alvorlig lærevansker; en hyklerisk, Jesusbesatt evangelist; et konstant offer for antisemittisme og en arrogant brat som helt ærlig nok er den minst feiljusterte av hele rollebesetningen.
gal oppstyr cantillon
Med hver forfatter som kom med sine egne tanker om hvilke vitser å lage, fikk forfatterrommet meta. På toppen av upassende humor begynte forfatter-skuespillerkoalisjonen å lage popkulturvitser og pekte moro på da bemerkelsesverdige kjendiser (Christian Slater, av en eller annen grunn bare kjent for Greg Ayres, er et spesielt mål), anime-klisjéer og troper, også som de ærlig talt dårlige animasjons- og karaktermodellene i selve serien.
Det faktum at disse forfatterne fant på disse knaggene, er i seg selv ikke bemerkelsesverdig. Hva er bemerkelsesverdig er at Animax, studioet som lisensierte et barneshow til dette studioet, ville melde seg av hva de ble sendt. Om noe, faktisk likte Forandringene.
hva skjer etter huset til m
GHOST STORIES 'ARV
I dag laster folk regelmessig opp klipp fra Spøkelseshistorier som montasjer av de største, mest opprørende anime-dubene noensinne. Det hylles ofte som forfaren til den forkortende mani som løp vilt over YouTube.
Men fortell det til folket som hatet det ved løslatelse. Spøkelseshistorier ble ikke mottatt med enstemmig anerkjennelse ved løslatelse. Purister hatet endringene og avvikene og så på det som åpenbart respektløst mot japansk kultur. Mange andre syntes det var respektløst overfor menneskelig anstendighet og moral, som bare beviste at vitsene - med vilje skrevet for å være så støtende som mulig - virket.
I ettertid, Spøkelseshistorier 'Humor er fortsatt veldig subjektiv. Noen setter kanskje ikke pris på den støtende humoren, men for anime-fans var det en stor avtale. Ja, popkulturvitsene har eldet dårlig - som aktuell humor ofte gjør - men dette var virkelig en av de første virkelige store produksjonene som gjorde narr av inkonsekvent animasjon, vanskelige troper som ikke ga mening, og selvfølgelig hvor anime noen ganger gir det ingen mening.
Men i stedet for å være ondskapsfull av det, fantes showet i det. Det feiret hver dumme anime ting der ute. Og Animax fikk akkurat det de ønsket - en total flopp ble til gull.
