Mary Poppins har levert en rekke popkultur-berøringsstener som er nesten for mange til å telle. Siden Disneys storskjermtilpasning i 1964 har det imidlertid vært en populær diskusjon som aldri har avtatt. Faktisk er det bare forsterket de siste årene. Vi snakker om cockeyed-cockney-aksentene, en dialekt som er hentet fra Øst-Londons arbeiderklasse og dens ikoniske klingende rim-slang.
Etter filmens etterlengtede oppfølger, Mary Poppins vender tilbake , er det på tide å feie bort debatten og bestemme hvilken Hollywood-legende - den tidløse Dick Van Dyke eller mannen med det gyldne preget, Lin-Manuel Miranda - har gitt oss det verste Mary Poppins aksent.
Dick Van Dyke i Mary Poppins
Dick Van Dyke’s Gift Poppins ytelse er en sølvskjermskatt. Den elskelige sjarmen han brakte til rollen er det som styrket denne ikoniske forestillingen, til tross for den forferdelige aksenten. Lang varslet som en av de største- verst forestillinger av en engelsk aksent, eller en hvilken som helst aksent, led Van Dykes appell ikke for det. Hans nesten doofuslignende persona passet komfortabelt med stemmen han ga Bert, om enn til tider hamfistet. Det som spesielt skremmer opp det forferdelige er å høre det parret sammen med Julie Andrews. Men det kan også ha vært til hans fordel. De klassisk trente skuespillerne i Mary Poppins løp i sterk kontrast til cockneylyden - uansett hvor ille.
Når Dick Van Dyke prøver å holde tritt med Julie Andrews brus på skjermen som Mary Poppins, kaster han seg inn i det, først på hodet, faux-cockney tone og alt. Det er overflod av hans levering på skjermen som hjelper med å beskytte ham mot hans svakeste ledd - den klumpete kontinentale versjonen av hans cockney-aksent. Men det er nesten umulig å forestille seg hvilken rolle noen andre spiller, på noen annen måte. Det er det som gjør den forferdelige kjempefine cockneyen hans så varig. Det er elsket for å være så ille. Med historien på hans side er det vanskelig å slå denne sittende fra taket. Fram til 2018 er det ...
Lin-Manuel Miranda i Mary Poppins vender tilbake
Lin-Manuel Miranda’s Mary Poppins vender tilbake aksent er den slags forferdelig en skje full av ørepropper ikke kunne dempe lyden av. Det er rett og slett dårlig. Den slags ille som setter spørrende blikk på ansiktene til barn og voksne. Hvis Dick Van Dykes aksent var forferdelig, hva helten av Hamilton levert i 2018 var uoverkommelig. Noe som er så bisarrt, gitt at han er så unektelig talentfull at han kunne underholde en overfylt akvarium.
Faktisk Lin-Manuel Miranda’s Mary Poppins aksent er distraherende for filmen. På grunn av den uheldige mangelen på sjarmen kunne han ikke mønstre, i motsetning til Dick Van Dyke som fikk det til å virke uanstrengt, er Lin-Manuel Mirandas dårlige Marry Poppins returnerer aksent hadde ingenting å gjemme seg bak. Det ble forverret når det sammenkobles kontinuerlig mot den fantastiske Emily Blunt. Han jobbet så hardt med karakteren, og du kunne se og høre innsatsen, men det føltes til tider tvunget, klønete og vanskelig.
Så bare fordi lyden av det er noe ganske fryktelig , Lin-Manuel Mirandas aksent er verre, og det er diagnosen .
