Tilbedt av millioner over hele verden, Sailor Moon regnes med rette som en klassisk manga. Og, som alle klassikere, har serien blitt utgitt på nytt flere ganger i løpet av tiårene. For de somønsker å lese historien på engelsk, er det tre hovedversjoner å velge mellom. Men hvilken utgivelse er best for de som ønsker å lese Pretty Guardians eventyr for aller første gang?
TOKYOPOP ga ut den første engelske oversettelsen av Sailor Moon . Imidlertid er disse utgivelsene beryktede i Sailor Moon fandom. Dette er fordi TOKYOPOP snudde sidene slik at de leste fra venstre til høyre.Selv om dette var forståelig på 1990-tallet da manga var sjelden i USA, for det moderne øye, er det åpenbart at noe er av. Snu kaster av sidekomposisjonen og får kunsten til å se underlig ut, med den ekstra bonusen å gjøre action-scenene vanskelig å følge. I tillegg hadde denne serien også utskrift av lav kvalitet, noe som fikk alt til å se bleknet ut. Ved første øyekast vil du bli tilgitt for å tenke at denne serien er en bootleg-kopi i motsetning til en offisiell utgivelse.
Denne utgivelsen ble designet for å knytte seg til DiC-er dub av anime . På grunn av dette bruker tegnene alle dub-navnene sine. Mens dub er nostalgisk for mange, ignorerer det også seriens røtter. TOKYOPOP mistet rettighetene til å publisere Sailor Moon manga i 2005, noe som gjør det veldig vanskelig å finne disse volumene i dag. Imidlertid, på grunn av det snudd kunstverket, appellerer de bare veldig til de med nostalgi for de første dagene av importert manga eller de som virkelig liker DiC dub. Hvis du er ny i Sailor Moon , dette er ikke stedet å starte.
I 2011 ga Kodansha Comics ut en ny versjon av mangaen. Denne versjonen ble utgitt i 12 bind og var basert på omtrykkene som ble utgitt i Japan i 2003. Denne versjonen beholder den opprinnelige leseretningen fra høyre til venstre og inkluderer noen av de originale fargesidene.I motsetning til TOKYOPOP-versjonen var denne utgivelsen en oversettelse i motsetning til en tilpasning. Og selv om det ikke er noe akademisk galt med oversettelsen, kritiserer fans visse deler av den.
En av de største klagene er at oversettelsen er for bokstavelig. Dette gjør at mye av teksten høres stiv og stilet ut. På grunn av dette høres Senshi mer ut som engelsklærere enn faktiske tenåringer. Denne serien har også noen oversettelseskonsekvenser, spesielt når det gjelder æresbevisninger. Dette er spesielt underlig i de første utskriftene av de første bindene der Motoki Furuhata gjentatte ganger blir referert til som 'bro'. Selv om dette er fornuftig fra et oversettelsessynspunkt, høres det ikke ut som noe Sailor Senshi vil si.
Denne versjonen ble også kritisert for hvordan den håndterte lydeffekter. Mens noen er igjen på japansk, blir andre oversatt. Imidlertid har de oversatte en tendens til å bli skrevet fonetisk, noe som ofte gjør dem vanskeligere å forstå enn om de nettopp hadde blitt oversatt. Kodansha Comics-versjonen mangler også bonusinnholdet som fulgte med de japanske opptrykkene. Selv om dette ikke påvirker hovedhistorien, er det synd at disse ble utelatt.
Kodansha Evige utgaver
I 2018 ga Kodansha Comics ut engelske versjoner av 20-årsjubileumstrykkene, og kalte dem 'Eternal Edition'.Den første mest merknaden om den evige utgaven er at bøkene er større enn vanlig, og bringer serien på linje med Kodansha Comics ’andre luksuriøse utgaver. Før utgivelsen var noen fans bekymret for at denne nye størrelsen ville bety at kunsten ville bli strukket. Heldigvis er det ikke noe problem. Kunsten er skarp og detaljert, og det nye, større formatet gjør det lettere å beundre hver tomme av den. Og denne utgivelsen inkluderer alle fargesidene, noe som gjør hele opplevelsen til en visuell godbit. Som en bonus er disse volumene også litt lengre enn andre utgivelser, noe som betyr at helheten Sailor Moon historien er dekket i ti bøker i motsetning til de tolv i forrige Kodansha Comics-utgivelse. Dette gir en mer kostnadseffektiv måte å få tak i hele sagaen.
Men tro ikke at dette bare er en større versjon av Kodansha Comics ’tidligere utgivelse. De evige utgavene er faktisk en helt ny oversettelse av historien. Og mens 2011-versjonen var bra, tar denne den til et helt nytt nivå.Denne versjonen fikser den stive dialogen, for en. Alt flyter pent, og Senshi snakker som faktiske tenåringer. Dette gjør serien mye lettere å lese og får karakterene til å føle seg mer tredimensjonale. Imidlertid er denne oversettelsen ikke uten kontrovers. En av de mest omdiskuterte endringene er å synkronisere Usagis Moon Stick som Moon Wand. Mens noen kanskje hevder om dette er den beste måten å oversette det på, kan du ikke nekte for at Moon Wand høres mye mer naturlig ut for en engelskspråklig leser. Eternal Edition er også den første engelske oversettelsen av Sailor Moon manga for å motta en offisiell digital utgivelse, noe som gjør det til det eneste valget hvis du vil lese Sailor Moon på nettbrettet eller telefonen.
Samlet sett er Eternal Edition den klart beste måten å lese mangaen på. 2011-versjonen er på ingen måte uleselig, og hvis den er din første razzia i serien, vil den ikke ødelegge historien for deg. Men den nye oversettelsen gjør de evige versjonene overlegne på alle måter, og fanger hele karakteren til den originale japanske teksten og gjør det enkelt å forstå for engelsktalende lesere.
