Osomatsu sekstupletter er kjente figurer i Japan, en stift i manga- og anime-scenen siden debuten i 1962-tallet. Osomatsu-kun av forfatter Fujio Akatsuka, publisert i Shogakukan's Ukentlig Shonen søndag . I 2015 gikk serien meta med studio Pierrot's Mr. Osomatsu , et nytt inntrykk av de shenanigan-elskende brødrene. I likhet med titelfigurene selv kunne serien imidlertid ikke hjelpe seg selv og løpe inn til en murvegg i form av Japans lov om opphavsrett. Som et resultat ble den første episoden trukket av skaperne, utestengt fra streaming-nettsteder og ble øyeblikkelig en legende.
Som en serie, Mr. Osomatsu fanger tidsånden til en tid der nostalgi hersker, hvor optimistiske barn har blitt håpløse voksne og lengter etter minner fra fortiden. Brødrene er 10 år eldre enn de var i den opprinnelige serien, og er alle i forskjellige tilstander av arbeidsledighet. Osomatsu, Karamatsu, Choromatsu, Ichimatsu, Jushimatsu og Todomatsu legemliggjør hjelpeløsheten ved aldring, deres forvirrede holdning til ungdom og dens trender, en følelse som deles av alle de som har blitt feid opp i den konstante strømmen av fremgang. Ingenting blir uberørt av tid, inkludert anime, som serien parodierer tungt i debut.
Episoden begynner med brødrene i sort / hvitt i sin opprinnelige 1960-tallsform som diskuterer det faktum at de får en ny moderne anime-tilpasning. Mens de fleste av dem er begeistret, uttrykker noen få bekymring for at dagens barn ikke vil forstå deres humor. Dette setter i gang en plan for å bli populær blant moderne publikum ved å etterligne andre populære serier, som fører oss til hvor og hvorfor beslutningen om å trekke episoden ble tatt.
I et forsøk på å passe inn, blir brødrene kastet i lys av annen anime-seriestil og humor, og begynner med at de seks blir idoler fylt med pop-kostymer og en konsert som minner om Uta no Prince-sama . En av brødrene forvandler seg til det som ser ut til å være en Elske leve referanse, mens en annen vokser til gigantiske proporsjoner når kunsten bytter til det som helt klart er en hyllest til Angrep på Titan . Andre serier parodieres raskt etter hverandre: Naruto , Blekemiddel , Dragon Ball og Sailor Moon får sine kontingenter.
Denne hyllest er tydelig inderlig og ment å være en hyllest til den brede verden av anime som har dukket opp siden 1960-tallet, da Osomatsu-kun delt hylleplass med slike som Lupin den tredje og Speed Racer . Parodier i Japan er imidlertid ikke like beskyttet som de er i Amerika. Opphavsrettsloven favoriserer den opprinnelige skaperen og gir ikke spillerom for etterligning, hyllest eller ikke.
Tittel 17 i United States Code angir eksplisitt kravene for at en person lovlig skal bruke et opphavsrettsbeskyttet verk, et begrep kjent som Fair Use. Den utpreget amerikanske ideen beskytter enkeltpersoner som bruker opphavsrettsbeskyttet materiale for det uttrykkelige formålet med kritikk, kommentarer, nyhetsrapportering, undervisning (inkludert flere eksemplarer for bruk i klasserommet), stipend eller forskning fra å kjempe for copyrightloven.
I Japans lov om opphavsrett, nærmere bestemt artikkel 20 , får forfatterne klar makt over sine egne kreasjoner.
Forfatteren av et verk har rett til å bevare dette verkets integritet og tittel, og skal ikke få noen endring, klipping eller annen modifisering av det som er i strid med forfatterens intensjon.
I 2001 diskuterte advokat Keiji Sugiyama forskjellene mellom amerikansk og japansk copyright-lov ved Fordham University i New York. Hans presentasjon er tilgjengelig for les på nettet .
Selv om parodiene i seg selv tydeligvis var ment som hyllest, bestemte seriens skaper seg for å ikke ta noen sjanser og trakk episoden fra Blu-ray- og DVD-utgivelsen, samt fra streaming-siden Crunchyroll som ble satt til å sende serien mens den hadde premiere i Japan. . Som kompensasjon ga Pierrot ut en uaired episode, Episode 3.5, med to historier: Virgin Hero og Matsu Soup. Episode 1 var ikke det eneste offeret for selvsensuren: Episode 3 endret litt en lignende parodi på Anpanman , selv om endringene var relativt små.
Til tross for sin pensjon med loven, forblir brødrene like populære som noen gang i Japan. Serien klarte likevel å jobbe i parodier av slike Mad Max og Shin Megami Tensei uten å bryte loven, og sesong 2-premieren gjorde direkte narr av kontroversen over sesong 1-premieren. Imidlertid kan den forbudte første episoden fortsatt veldig bra være showets morsomste halvtime.
