Etter at Famicom og spillbiblioteket hadde vist seg å være populært i Japan, bestemte folkene på hovedkontoret at det var på tide å bringe spillene til staten og Nintendo America sprang i aksjon. Før spillene ble markedsført til et nordamerikansk publikum, måtte de gjennom lokaliseringsprosessen. Det kalles lokalisering, ikke bare oversettelse, fordi det skjer mye mer enn bare å endre språket fra japansk til engelsk.
Det er ikke alltid en enkel eller jevn prosess. Noen ganger blir ikke oversettelser veldig bra, eller bilder må fjernes eller skjules på grunn av nakenhet og vold. Nintendo hadde strenge retningslinjer om det familievennlige innholdet i spillene sine, og det er ganske mange som aldri har klart det utenlands på grunn av vokseninnholdet. Heldigvis, Legenden om Zelda er ikke en av dem, men det trengtes fortsatt noen interessante justeringer før folk i Nintendo America's PR-avdeling kunne tilby det til forbrukerne. Noen av disse endringene er typiske for de fleste spill, men andre kan overraske og til og med skremme den gjennomsnittlige spilleren.
10Definitive artikler er absolutt nødvendig ...
Det er subtilt, men det er en av måtene oversettelse gjorde en liten endring i spillet. Vi snakker ikke om introduksjonen heller, som alltid ble skrevet på engelsk selv i den originale japanske versjonen, men selve tittelen på spillet. På konvensjonell nordamerikansk engelsk vil substantivet 'legende' kreve en bestemt artikkel for å betegne dens unike betydning. 'The' var påkrevd i tittelen, ellers ville det ikke høres riktig ut. Dette var tross alt ingen legende, men de legenden om prinsesse Zelda .
9Men 'Hyrule Fantasy' -delen er tilsynelatende ikke
I et forsøk på å sørge for at oppmerksomheten vår var fokusert på hovedtittelen, og også for å unngå forvirring når det gjaldt merkevarebygging, ble en ekstra linje med den originale tittelen utelatt fra den nordamerikanske versjonen av spillet. Opprinnelig var det en overskrift over hovedtittelen som sa: 'The Hyrule Fantasy.' Det virket som et fint dramatisk preg , men Nintendo of America var tilsynelatende ikke enig og forkortet tittelen til den vi kjenner i dag, Legenden om Zelda .
8Polakker uten stemme
Her er litt av interessante triviaer som faktisk var relatert til en endring i maskinvaren, et ulykke som var den opprinnelige måten å kvitte deg med de irriterende muslignende skapningene kjent som Pols. En anelse om denne forskjellen forble i håndboken, som ble oversatt som om endringen hadde blitt overført til det nordamerikanske systemet.
I manualen inneholder beskrivelsen av Pol et notat om de store ørene og det faktum at den hater høye lyder. Det spilte ingen rolle for barn som lekte på Classic NES, men barn som lekte med en Famicom hadde en høyttaler festet til kontrolleren sin. Hvis de ga høy lyd fra denne høyttaleren, kunne de beseire polerne uten å bruke sverdet eller boomerangen. Nintendo of America ga ut NES-systemet uten denne høyttaleren, så kunne ikke bruke denne funksjonen.
7Ekstra flaggermus? Men hvorfor?
Vi er ikke sikre på hvordan eller hvorfor, men noen som jobbet i spilldesignleiligheten til Nintendo America på begynnelsen av 1980-tallet hadde noe for flaggermus. I den originale versjonen av spillet som kjørte på Famicom, noen av fangehullsrommene i Legenden om Zelda var tomme, og i den nordamerikanske versjonen av spillet ble flaggermus lagt til som om de skulle blokkere fiendens telling. Det er mulig markedsavdelingen syntes de tomme rommene så uferdige eller kjedelige ut og ønsket å gi spillerne mer å gjøre, men som Castlevania fans vil også spørre, hvorfor alle flaggermusene?
6Den japanske versjonen hadde et tospråklig skjermbilde
Det er ikke det Nintendo America oversatte som er interessant, det er det de ikke trengte å oversette. Mye av teksten i innledningen og i utvalgte skjermbilder var allerede på engelsk. De utvalgte skjermbildene for å starte og lagre spill var faktisk tospråklige, og alt lokaliseringen folk måtte gjøre var å kutte ut den japanske delen.
Den opprinnelige karakteropprettingsskjermen inkluderte kana, det japanske skriveskriptet, sammen med det engelske alfabetet. Japanske studenter ble pålagt å lære engelsk på skolen, og det var vanlig å bruke engelske ord i populærkulturen i Japan, så dette var ikke rart på den ene siden av dammen, men måtte åpenbart endres for engelsktalende forbrukere.
5Ingen lastetid mellom skjermene
Mediet som den eldste Legenden om Zelda spillet dukket opp lignet mer på en datadisk enn en kassett, fordi det var akkurat det det var. Mer om det senere, men det førte til noen endringer i hvordan spillet gikk, og som et resultat var den nordamerikanske opplevelsen litt annerledes.
Når du spilte spillet ved hjelp av disker på den gamle Famicom, var det lasting av skjermer mellom visse scener i spillene. Hver gang Link måtte kjøpe noe , snakke med noen, eller bytte mellom rom i et fangehull, trengte han å vente gjennom en lastetid. Dette var aldri et problem på versjonen som ble utgitt i Nord-Amerika.
4Å drepe eller å eliminere?
I et annet trekk som lett kan spores tilbake til markedsføringsfolkene, ble ordet 'drepe' ansett for for hardt og erstattet med den mer formelle og mindre aggressive lydende 'eliminering.' Denne endringen ble gjort på karakteropprettingsskjermen for å overholde Nintendos strenge policy 'alle våre spill er barnevennlige'.
Hva det betyr, avhenger av hvem eller hvor du er. Det ser ut til at japanske foreldre ikke tok videospill så seriøst som deres masete nordamerikanske kolleger, som ser ut til å ha en vane med å skylde på videospill for alle barnas ulykker.
3Den beryktede gullpatronen ...
Vil du ha en unnskyldning for å ta dobbelt så mye for et spill uten å faktisk investere for å forbedre det? Bare sett noe skinnende på utsiden. Det var et smart trekk som kunne fungert hvor som helst, men av en eller annen grunn var det det det nordamerikanske markedet som ble valgt for denne dyrebare plastskatten. Gimmick fungerte så bra at den ble gjentatt når The Adventure of Link ble løslatt noen år senere.
toOg The Three Inch Floppy We Never Knew
En av endringene Nintendo of America gjorde i spillingen kunne også regnes som en forbedring. Som tidligere nevnt var det en tidligere inkarnasjon av Legenden om Zelda at nordamerikanske spillere aldri fikk se, og kanskje er det bedre på den måten. Disketter var ikke like holdbare og tok lengre tid å laste.
Nordamerikanske spillere så bare kassettversjonen av spillet, mens både kassetten og diskettversjonen var tilgjengelig i Japan. Dette førte også til en endring i tittelskjermen som tidligere inneholdt instruksjoner om å snu disken for å fortsette.
1Nintendo Entertainment System
Når du tar en titt på en Famicom ved siden av et Nintendo Entertainment System, er den forskjellige designen slående. Mens Famicom var en spillkonsoll og en datamaskin, ønsket Nintendo of America å markedsføre NES som en distinkt ny ting, derav delen 'underholdningssystem'.
Utformingen av NES er faktisk ment å etterligne en videospiller eller kabel-TV-boks, et bedre markedsføringsnark for et nordamerikansk publikum, derav den firkantede designen med de monokrome fargene. Dette forklarer også noen av maskinvarelokaliseringsproblemene som var unike for Legenden om Zelda, som diskettene og kontrollerne uten høyttalere.
